22. mars 2019
Profiler på Forus: Det nye anlegget er unikt i verden

IVARs nye, hypermoderne ettersorteringsanlegg sorterer plast og metallemballasje ut av restavfallet ditt – og omgjør det til nye produkter. 

IVARs nye, hypermoderne ettersorteringsanlegg sorterer plast og metallemballasje ut av restavfallet ditt – og omgjør det til nye produkter. – Kombinasjonen av at vi vasker, resirkulerer og lager et produkt av plasten i samme fabrikk er helt unikt i verden. Vi går flere hakk lenger med verdiskapningen og selger plasten som ferdig industrivare, sier Rudolf Meissner, fagansvarlig for renovasjon i IVAR. 

Ettersorteringsanlegget på Forus er på totalt 11 000 kvadratmeter, og restavfallet transporteres på de totalt 2,1 kilometer lange transportbåndene. Ved hjelp av NIR-teknologi (nær infrarødt lys) blir de ulike avfallstypene sortert hver for seg. Plasten blir vasket, pelletert og solgt som råstoff, slik at det kan lages nye plastprodukter.

Kan ta ut 80 prosent av plasten
Kildesorteringen forsetter stort sett som tidligere. Den eneste forskjellen er at plast og metallemballasje skal kastes i restavfallet.

– Det gjør at innbyggerne får en enklere hverdag, selv om mat, papir og glass skal sorteres som før. Dette skal ikke kastes sammen med restavfallet, sier Meissner.

Samtidig som sorteringen blir enklere, økes utnyttelsen av gjenvinnbart materiale betraktelig.

– For de kommunene som tidligere hadde en bringeordning, fikk man kun inn rundt 15 prosent av plasten. De kommunene som hadde egen sekk for plast, fikk inn maks 50 til 60 prosent av potensialet, sier Meissner.

Med det nye ettersorteringsanlegget ta nå ut hele 80 prosent av plasten som ligger i restavfallet.

– Det er vi veldig stolte av, sier Meissner.

Fordeler med Forus
– Vi bygget ettersorteringsanlegget på Forus fordi forbrenningsanlegget også ligger her. Det gjør at vi kan sende det avfallet som ikke kan sorteres ut direkte på et transportbånd til forbrenningsanlegget. Da slipper vi ekstra biltransport. I tillegg ligger det i nærheten av motorveien, og Forus er et knutepunkt mellom flere av våre eierkommuner. Vi unngår også unødvendig transport forbi private boliger, forteller Meissner.

Innfrir EU-mål 11 år før tiden
Anlegget er et ledd i en bærekraftig sirkel der avfallet blir til verdifull råvare igjen. Det fører i sum til mer resirkulering, noe som sparer miljøet for 33 000 tonn klimaskadelig utslipp årlig. Det tilsvarer kjøring med 20 000 bensinbiler.

Før sommeren i fjor bestemte regjeringen, som følge av EU/EØS-krav, å skjerpe målene til materialgjenvinning. Innen 2025 skal 55 prosent av husholdningsavfallet materialgjenvinnes. Innen 2030 er det 60 prosent, mens det innen 2035 skal økes til 65 prosent.

På landsbasis ligger Norge foreløpig langt unna disse målsetningene, men med innbyggernes innsats og det nye ettersorteringsanlegget på Forus, er det ingen problem for regionen å innfri EU-kravene allerede i år.

– Maskinene i ettersorteringsanlegget er mye flinkere til å sortere enn det vi er. Det gjør at vi innfrir målsettingen om 60 prosent materialgjenvinning allerede i løpet av 2019, sier Meissner.

25 prosent av restavfallet tas ut og omgjøres til salgbart materiale. Fem prosent forsvinner som vanndamp i prosessen, mens avfall som ikke kan gjenvinnes blir fraktet på et 300 meter langt transportbånd til forbrenningsanlegget som driftes av Forus Energigjenvinning. Der blir det til energi og fjernvarme.

Se hvordan det fungerer her:

PC: Hold down CTRL and press + to enlarge or - to shrink
Mac: Hold down CMD and press + to enlarge or - to shrink.

Click inside this box to close it!